stråling

Hva er stråling:

Stråling er et begrep fra fysikkfeltet og betyr forplantning av energi fra ett punkt til et annet i rom eller i et materiale medium, med en viss hastighet.

De ledende elementene i energi bestemmer formene for elektromagnetisk eller corpuskulær stråling.

Elektromagnetisk stråling er preget av oscillasjon mellom et elektrisk felt og et magnetfelt, og er klassifisert i henhold til bølgefrekvensen, den mest kjente er radiobølger (radio eller TV), mikrobølgeovn, infrarød, ultrafiolett, røntgen og gammastråler.

Den korpuskulære strålingen består av subatomiske partikler, som er de mest kjente typer: elektroner, protoner, nøytroner, deuteroner og alfa- og beta-partikler.

Strålingen er produsert på en naturlig eller kunstig måte. I naturen er ultrafiolett stråling (UV stråler) og infrarød de som produseres av legemer som har varme, solen er hovedkilden. Ultrafiolett stråling kan også oppnås kunstig gjennom fluorescerende lamper eller kunstige garvekamre.

Ioniserende stråling

Ioniserende stråling er betegnelsen gitt til elektromagnetisk og corpuscular type stråling, som, når de kommer i kontakt med materie, direkte eller indirekte forårsaker dannelsen av ioner. Avhengig av mengden energi kan strålingen være ioniserende (høyt energinivå) eller ikke-ioniserende (lav energi).

Ioniserende stråling har mange bruksområder i menneskeliv: Nukleærmedisin (radioterapi), diagnostiske tester (røntgen), krigsindustri, matvern, jordbruk, blant annet.

Enhver stråling kan være skadelig for helsen, med tanke på eksponeringstid og intensitet av strålingen. Imidlertid kan utilstrekkelig eksponering for ioniserende stråling føre til alvorlig skade på menneskers eller dyrs helse.

Nukleær stråling

Nukleær stråling (eller radioaktivitet) er strålingen som utløses av oppløsning av enkelte kjemiske elementer. Langvarig eksponering for nuklear stråling kan forårsake ulike skader og sykdommer, som forbrenninger (alfa-stråling), infertilitet, blodsykdommer, hjernesykdommer, gastrointestinale sykdommer, genetiske mutasjoner (hovedsakelig gammastråling) etc.