diktatur

Hva er et diktatur:

Diktatur er et regjeringelt regime hvor alle statens krefter er konsentrert i en person, en gruppe eller en fest . Diktatoren innrømmer ikke motstand mot sine handlinger og ideer, og har mye av beslutningskraften. Det er et antidemokratisk regime der det ikke er noen deltakelse av befolkningen.

I demokratiske regimer er makten delt mellom lovgivende, ledende og rettsvesen. I diktaturet er det ingen slik oppdeling, alle krefter er bare i ett tilfelle. Diktaturet har også flere aspekter av totalitære regimer av regjeringen, det vil si når staten er i hendene på bare en person. Generelt blir diktaturet implantert gjennom et kupp d'état.

Hvordan skjedde diktaturet?

De tidligste tegnene på diktaturen dukket opp i antikken, da Roma var i krise, ble det kalt en diktator for å overta makt og bringe regjeringen tilbake til normal. Periode i kontoret kunne ikke være lengre enn seks måneder. I løpet av det romerske rikets tid skjedde også tyrannier, da kongen undertrykte sine fag og brukte vold for å få det han ville.

Det militære diktaturet er en form for regjering hvor makt styres av militæret. Denne typen regime var svært vanlig i Amerika, spesielt i Brasil, der det varet i mer enn 20 år (fra 1964 til 1985).

I figurativ forstand tjener ordet diktatur til å beskrive en situasjon der man utøver absolutt autoritet. Eks: Jeg vokste opp under en diktatur, min far ville ikke la meg gjøre noe.

Se også hva som var den militære diktaturen og vet hva en militær intervensjon er.

Proletariatets diktatur

Ifølge filosoferne Karl Marx og Friederich Engels, som er skapere av marxismen, er proletariatets diktatur et overgangsstadium for en regjering i et land der en sosialistisk revolusjon har skjedd.

Proletariatets diktatur var rettet mot å undertrykke staten og avslutte forskjellen mellom sosiale klasser, med undertrykkelsen av den borgerlige klassen over arbeiderklassen og med borgerskapets dominans over produksjonsmidlene.

Dette stadiet vil forutse etableringen av et kommunistisk samfunn som tjener til å ødelegge det maktsystem som er opprettet av borgerskapet, som bare søkt å tjene penger. Denne typen diktatur bør utøves av proletariatet, som vil ta tiltak for å utelukke sosiale klasser som utnytter de andre.

Forskjeller mellom demokratier og diktaturer

Hovedforskjellene mellom demokrati og diktatur er:

Modellvalg : I et demokrati er valgene direkte, det vil si at folket selv stemmer. I et diktatur er valg ofte indirekte, hvor herskerne velges gjennom et valgskole.

Statstype : I et demokrati er selvsagt statstypen demokratisk, mens staten i en diktatur er autoritær og totalitær.

Maktdeling : I et demokrati er det splittelse av makter. Den lovgivende, utøvende og domstolene opererer uavhengig av hverandre. I diktatur er krefter konsentrert i hånden til en person eller gruppe.

Rettighetsbeskyttelse : En demokratisk stat beskytter og sikrer rettigheter, i tillegg til stadig å lovgjøre nye. I et diktatur blir ofte rettigheter ikke respektert.

Populære manifestasjoner: Populære manifestasjoner er vanlige i et demokrati, med tanke på ytringsfrihet. En diktatorisk regjering bruker ofte censur for å forhindre populære demonstrasjoner, nyheter eller noen form for propaganda mot dets idealer.

Lær mer om totalitarisme og marxisme.