Kationer og anioner

Hva er kationer og anioner:

Kationer og anioner er typer ioner, det vil si atomer som har oppnådd eller mistet elektroner gjennom kjemiske bindinger.

Et atom som har samme antall protoner (positiv ladning) og elektroner (negativ ladning) betraktes som elektrisk nøytral. Når dette atom aksepterer eller overfører elektroner, kalles det en ion som i sin tur kan være:

• Kation: Et atom som har mistet (eller forkortet) elektroner og derfor er positivt ladet.
• Ânion: atom som har fått (eller akseptert) elektroner og derfor er negativt ladet.

kation

En kation er et atom som har en positiv ladning fordi den har flere protoner enn elektroner.

Alkalimetaller (Litium, Natrium, Kalium, Rubidium, Cesium og Frâncio) har en tendens til å danne kationer fordi de kun har 1 elektron i valenslaget. Dette betyr at energien som kreves for å fjerne denne elektronen, er svært lav, noe som gjør disse elementene svært reaktive.

En kation er representert ved symbolet +, etter elementets navn. Mengden elektroner som er tapt, indikerer typen av kation:

• Kationer med ladning +1 kalles monovalente.
• Kationer med ladning +2 kalles bivalenter.
• Kationene med ladning +3 kalles trivalente.

Kationtyper kan også identifiseres med antall + tegn. Således er et element representert ved bare + en monovalent kation, mens en annen representert ved +++ er en trivalent kation.

Eksempler på kationer

• Al + 3 (aluminium)
• Ca + 2 (kalsium)
• Mg + 2 (magnesium)
• Na + 1 (natrium)
• K + 1 (kalium)
• Zn + 2 (sink)
• Pb + 4 (bly)

anion

En anion er et atom som har en negativ ladning fordi den har flere elektroner enn protoner. Elementene i nitrogen, kalsogener og halogener har en tendens til å danne anioner fordi de er enkle å akseptere elektroner.

En anion er representert av symbolet - etter elementets navn. Antall mottatte elektroner indikerer typen anion:

• Anioner med ladning -1 kalles monovalente.
• Anioner med ladning -2 kalles bivalenter.
• Anioner med ladning -3 kalles trivalente.

Som i kationer kan anioner også identifiseres med antall signaler. Således er et element representert bare av - en monovalent anion, mens en annen representert ved - - er en bivalent anion.

Eksempler på anioner

• O-2 (oksygen)
• N-3 (Azide)
• F-1 (fluor)
• Br-1 (bromid)
• S-2 (svovel)
• Cl-1 (klorid)

Ioniske tilkoblinger

Ionbindinger eller elektrovalente bindinger er obligasjoner som forekommer mellom kationer og anioner.

Elementene kan akseptere, gi eller dele elektroner på en slik måte at deres siste lag av energi har 8 elektroner. Dette er kjent som Octet Theory .

Ifølge oktetteorien har atomer en tendens til å stabilisere seg når det er 8 elektroner i valenslaget (det siste elektronlaget). Således binder kationene til negativt ladede anioner ved å være positivt ladet. På denne måten gir atomer eller aksepterer elektroner for å oppnå likevekt.

Båndene dannet mellom kationer og anioner er svært sterke og har en tendens til å ha følgende egenskaper:

• er faste og sprø under normale forhold med temperatur og trykk;
• veldig kokende og kokepunkt;
• ditt beste løsningsmiddel er vann;
• Når det oppløses i væsker, utfør elektrisk strøm.

Jonbindingene gir anledning til ioniske forbindelser, slik som natriumklorid (kokesalt), dannet av Na + (natriumkation) + Cl- (kloridanion) → NaCl-bindingen.

Eksempler på ioniske forbindelser

Noen eksempler på ioniske forbindelser er:

• NaCl - Natriumklorid (kokesalt)
• Na2SO4 - natriumsulfat
• CaCO ₃ - Kalsiumkarbonat
• NaNO ₃ - Natriumnitrat

Kationstabell

Tabell av anioner