5 Tegn på at du går gjennom en eksistensiell krise

De eksistensielle kriser er faser av dyp refleksjon, preget av den personlige konflikten, og det kan oppstå når som helst i livet.

Med andre ord er den eksistensielle krisen naturlig for mennesket, og når det er godt levd eller ledsaget, kan det utgjøre et øyeblikk for transformasjon for den enkelte, som å oppnå selvkunnskap, moralsk og følelsesmessig modning, personlig vekst mv.

Men hvis symptomene ikke er riktig "bearbeidet", kan personen som står overfor en eksistensiell krise lider sterkt, drukner i en rekke lidelser, fobier og depressioner.

Ifølge psykologer er det fem hovedsymptomer som karakteriserer de fleste eksistensielle kriser. Finn ut om du har noen av dem:

1. Angst og mental tretthet

Del Tweet Tweet

Dette regnes som et av de vanligste tegnene i eksistensiell krise, mental tretthet.

Selv personen som utgir seg for å være introspektiv og "rolig", hersker inne i hodet totalt kaos. En konstant virvelvind av tanker, vanligvis pessimistiske, som gjør individet ekstremt engstelig og utmattet.

I likhet med kroppens andre muskler trenger det menneskelige sinn også øyeblikk av hvile, ellers spenningsøkninger og med det vil det oppstå andre symptomer ...

2. Har ikke lyst til å være med noen

Del Tweet Tweet

Som tankene dine allerede er i konstant uro, søker personen med eksistensiell krise å isolere seg for å prøve å finne en balanse i tankene hans.

I tillegg eliminerer mental tretthet også enhver form for lyst til å lage sosiale programmer, for eksempel å gå ut med venner eller være i familiemedlemmer.

Å spille i seng, lytte til musikk eller se på filmer er en av favorittshowene til folk i denne fasen.

3. Pessimisme og motløshet

Del Tweet Tweet

Tapte ideer og tanker hersker også i tankene til de som går gjennom denne krisen. Normalt utvikler den eksistensielle krisen fra en sjokkerende begivenhet, som for eksempel død av noen, tap av jobb, å nå visse år av livet, blant andre.

I disse situasjonene har personen en tendens til å reflektere over livet sitt, og stiller spørsmål om verdiene og avgjørelsene som fulgte til det øyeblikket. Av denne grunn begynner en latent følelse av impotens for de ulike ubesvarte spørsmålene å vokse, som om ingenting kunne løses og angsten aldri ville forsvinne.

4. Feil tapt i verden

Del Tweet Tweet

Kanskje det er en av de mest slående trekkene i den eksistensielle krisen. Siden hele vår eksistens er satt i refleksjon, er følelsen av usikkerhet, forvirring og usikkerhet ganske intens.

Vi vet ikke hvordan vi skal handle og hva vi ønsker for fremtiden. Impotens og passivitet er foruroligende, og hvis ikke riktig adressert, vil disse følelsene til slutt føre til et depressivt bilde.

5. Appetitt endres

Den konstante angst og nervøsitet utløser også fysiske konsekvenser som humørsvingninger, søvn og appetitt. Det er folk som ivrig spiser når de føler seg engstelige, mens andre totalt mister sult.

Dermed kan de som står overfor en eksistensiell krise også ha søvnløshet og tap av appetitt, noe som fører til immunitet for å avta, noe som gjør rom for sykdom til å vises.

Se også: Betydning av angst.

Hvordan håndtere en eksistensiell krise?

Som nevnt kan eksistensielle kriser være til nytte for vår modning og selvkunnskap. Men for dette må denne fasen leves med forsiktighet, ellers vil konsekvensene bli katastrofale for fremtiden til personen.

Siden eksistensiell krise består av en refleksiv konflikt over den enkelte natur, er en god øvelse for å bidra til å overvinne dette øyeblikket å stille spørsmål. Hvorfor føler jeg meg slik? Hvorfor tror jeg ikke jeg kan? Hvorfor føler jeg meg ikke motivert?

I nesten alle aspekter av livet er det første trinnet i å finne løsningen på noe å korrekt identifisere problemet. Derfor er det svært viktig å ta en refleksjon for å prøve å forstå kilden som utløser dine følelser.

Del Tweet Tweet

Prøv å distrahere tankene dine fra pessimistiske ideer. Fokuser på produktive aktiviteter, avslappende og frigi deg fra vekten av angsten av denne krisen. Ta kontroll over livet ditt og forstå at det er greit å ikke ha alle svarene vi søker.

Men vær forsiktig, hvis du føler at uansett hvor hardt du prøver å forstå årsakene til introspeksjonen, går symptomene ikke bort, eller du kan ikke håndtere det selv, så søk hjelp til noen.

Å finne oppfølging av en psykolog bør være ditt første skritt hvis du ikke vet hvordan du skal overvinne en eksistensiell krise.

Lær mer om depresjon.