prokaryote

Hva er Procarionte:

Prokaryotisk er en enkelt encellulær organisme som ikke har membranøs compartmentalisering av sine intracellulære produkter, det vil si at den ikke har rom i cellen (metabolitter dispergert i cytoplasma), og det har heller ikke en ekte kjernen (kromosom dispergert i cytoplasma).

Ordet "procarion" kommer fra greske termer pro = først og karyon = mutter, kjernen. Bakterier og blåalger er en del av den prokaryote cellegruppen.

Prokaryoter kom lenge før eukaryoter, med fossiler på 3 milliarder år, mens eukaryoter dukket opp trolig for 1 milliard år siden.

Prokaryote celler har ikke nukleær konvolutt som begrenser det genetiske materialet. De har heller ikke membranøse organeller og cytoskelet, slik at det ikke er transport av vesikler involvert i inngangen (endocytose) og i

(eksocytose) av stoffer.

Prokaryotene er blottet for noen cotoplasmiske organeller som mitokondrier, plastider, Golgi-kompleks, endoplasmisk retikulum og spesielt kariomembran som får DNA til å bli dispergert i cytoplasma.

Fordelingen av de prokaryote cellene skjer ikke gjennom mitose, og deres DNA-tråder undergår ikke kondensasjonsprosessen som etterlater kromosomene synlige under et optisk mikroskop under celledeling.

De prokaryote cellene som utfører fotosyntese, har cytoplasma noen membraner, parallelle med hverandre, og er forbundet med klorofyll eller andre pigmenter som er ansvarlige for fangst av lysenergi.

I motsetning til eukaryote celler har prokaryoter ikke et cytoskelett som er ansvarlig for bevegelsen og formen til cellen.

Den enkle formen for prokaryoter, som vanligvis er sfærisk eller stavformet, opprettholdes av den ekstracellulære veggen, produsert i cytoplasma og festet til den ytre overflaten av cellemembranen.

Hovedforskjellen mellom prokaryotiske og eukaryote celler er at sistnevnte har et omfattende membransystem som skaper i cytoplasm-mikroregioner som inneholder forskjellige molekyler og utfører spesialiserte funksjoner.